16.04.08: Profesjonsferdigheter

 

 

Profesjons-ferdigheter og yrkes-etiske dilemmaer

Gjennom Erik Otto Lund, rektor ved Gressvik ungdomsskole, fikk vi innblikk i hva skolens syn på den profesjonelle lærer er. Han fortalte oss også at læreryrket ikke er skapt for alle, og man har ikke råd til å slippe til folk som egentlig burde gjort noe annet. Dette er noe jeg mener man bør tenke litt over. Det er faktisk ikke alle som passer inn i alle roller i samfunnet, og man bør se til at riktige personer finner de riktige jobbene. Dette gjelder også læreryrket. Som man sier, litt satt på spissen; lærere gjør verdens viktigste jobb. Selv om dette ikke er vitenskapelig korrekt, er det et snev av sannhet i det, og noe man bør videreføre fra tanker til handling når man håndterer en eventuell klasse. Men hvordan gjør man det som en profesjonell?

Erik Otto Lund ga oss noen pekepinner på akkurat dette. Som fungerende rektor i en grunnskole har han opparbeidet seg litt kompetanse på dette området. Han startet med å gi oss stikkordet: oppdraget. Dette sier han at der det viktigste man bør tenke over som lærer. Man bør til stadighet komme tilbake til spørsmålet: hvilke oppdrag er det vi som lærere har?

Han kunne fortelle oss at kriterier han stilte til dette var at han ønsket at lærere hadde oversikt over opplæringsloven og kunnskapsløftet (som han tilegnet navnet en lærers bibel). I kunnskapsløftet bør man kunne både den generelle delen, fagplanen og læringsplakaten. Sistnevnte mener han at er så sentral at som lærer bør man kunne denne på rams.

Han snakket om å tilrettelegge for den enkelte elev på den måten at man må planlegge tilrettelegging for variasjon i bruk av ulike arbeidsmåter, ulikt lærestoff, læremidler, variasjon i organisering og intensitet i opplæringa; det vil si å legge til rette for tilpasset opplæring (s 34 i K06). Alt i alt kan man sette bindeordet variasjon. Det viktigste er at man skal se enkelteleven.

Forventning om at lærere går inn for samarbeid med kolleger for drive skoleutvikling er også noe han presiserer at er viktig. Man skal være en del av en organisasjon, og vite at hver ting du gjør vil få en eller annen følge etter deg.. Hver enkeltperson har ansvar: overføring av ting til de som kommer etter deg. For å belyse dette kan eksempelet med håndheving og ikke-håndheving av regler fra lærer til lærer. Dette blir fort krøll, hvis man gjør ulike ting. Læreryrket er ikke en individualistisk jobb, man er konstruert av alle rundt deg. Regler må overholdes. Her kommer også forventningene om samarbeid inn.

Han sa at læreren skal være lederen av elevenes arbeidsfellesskap. Under dette kommer det en del momenter man kan tenke på som lærer. Du bør være en tydelig voksen sier han: mange barn klager på støy og på at læreren kommer for sent. Dessuten bør de fleste avgjørelser i klasserommet, tenker gjennom hva slags leder du er når du går inn i klasserommet eller på ulike arenaer på skolen vil jobben fungere lettere. Dette er fordi man som lærer til en klasse er en rollemodell. Det blir viktig å tenke hva dette innebærer? Han nevner at du bør være sterk faglig – at du kan faget ditt. At du er lojal i forhold ti det oppdraget som er gitt deg på den skolen du arbeider. En profesjonell lærer kjenner oppdraget sitt. At du har autoritet.

 

Etter denne rektoren hadde snakket fikk vi høre to historier til to ganske nyutdannede lærere. De hadde to helt ulike erfaringer, som begge ga oss sjansen til å tenke over yrket vi begir oss ut i. Det var veldig spennende og høre deres synspunkter, fordi de kan se hvordan vi har det nå, og hvilke ting som opptar oss og som vi lurer på.

Dette har vært en veldig lærerik dag. Jeg syns vi har fått lære masse om hvordan læreryrket fungere i praksis. Selv om alle opplevelser kommer til å bli forskjellige, og alle personer er ulike, er det flott å høre ting fra flere hold.

09.04.08: Den flerkulturelle skolen

 

 

I dag har Kari Spernes lagt fram et bilde av den flerkulturelle skolen, hvor hun snakker om bl.a. identitet, kultur og foreldresamarbeid som medvirkende faktorer til en inkludering i den flerkulturelle skolen.

Ikke et nytt fenomen

Forelesningen startet med en innføring i innvandringshistorie. Kari fortalte oss at innvandring slett ikke er noe nytt fenomen, men noe som har eksistert siden mange tiår tilbake. Forskjellen er at innvandringen er økt de siste årene, og da spesielt med majoritet av pakistanske innvandrere. I Norge finnes det også vestlige innvandrere, men i motsetning til ikke-vestlige innvandrere, har antallet stått stabilt de siste årene. En andel med innvandrere som er sterkt økende er den polske gruppen. Slik informasjon er nyttig for oss lærestudenter å få innblikk i, for det er ikke kun etnisk norske vi skal undervise i skolen. Det er flere grunner til at innvandring forekommer. Mange tilfeller er grunnet arbeid, men også utdanning, familiegjenforening og flukt fra forfølgelse, krig eller fengsling. Andel flyktninger i Norge utgjør faktisk hele 2,5 %. Det er mange som er kommet til Norge, som har en drøm om og en dag vende tilbake til hjemlandet sitt.

 

Identitet

Videre snakket hun om identitet. Hvordan identitet skaper mennesket, og hvilke elementer som kan virke inn på ens identitet. Det ene var slekt. Det er en del barn som er flau over foreldrene sine fordi de går rart kledd eller snakker merkelig. Det er ulikt hvordan man tenker på slekt. En annen ting er nasjonalitet. Dette er ikke noe man nødvendigvis er født inn i; og dette kan illustreres ved at man har muligheten til å søke statsborgerskap. Det å være etnisk knyttet til et spesifikt samfunn vil si den gruppen du føler du hører til. Altså den gruppa du identifiserer deg med er din etniske gruppe.

Hva er morsmål var et spørsmål hun stilte oss? Språk er også med på å prege vår identitet. Det finnes både dialekter og sosiolekter. Noen dialekter har vært fine, mens andre har vært stygg. Man kan snakke annerledes pga sitt førstespråk. Språk er makt, sa Spernes. Når man ikke fullt ut besitter det språket som majoriteten har, kan det gjøre noe med identiteten din. Man vil ikke få sagt det man vil, og heller ikke uttrykt seg på rett måte. Noen innvandrere har ikke det norske ordforrådet på plass, mens andre ikke har rett uttale. Uansett hvor man kommer, er det kjempeviktig å lære seg språket. Det er viktig for en lærer å ha kompetanse på dette området, og være bevisst når en elev har behov for ekstra språkundervisning. Uten språk vil elever ha vansker for å kommunisere med klassekamerater og følelsen av utestenging kan være et faktum. 

Kjønn spiller også inn på hva som skaper vår identitet. Det er viktig i alle sammenhenger. Men som lærer bør man være bevisst på at Det ikke er likt hva man legger i kjønn i alle land. Det å være kvinne i et samfunn, er helt annerledes i et samfunn til et annet. Bare det å snakke med det motsatte kjønn kan variere i hyppighet fra land til land og en kultur til en annen. Kan man snakke sammen med det motsatte kjønn på lik linje som man gjør i Norge?

Alder spiller inn på vår identitet og har ulik betydning til ulike tider. Det å være gammel kan bety å være klok i mange land, men i Norge er det nesten sånn at jo eldre du er,  jo dummere er du. En annen ting som en lærer bør være oppmerksom på er at det å vite bursdagsdatoen sin er ikke like vanlig i alle land, som i Norge. Det er ikke sikkert at man vet hvilket år man er født. Navn er en viktig del av identiteten. Navn betyr ting på ulike steder. Barn kan ha navn som betyr noe annet i Norge enn i hjemlandet, og kan bli ertet for et uvanlig navn. Dette gjelder å være klar over som lærer. Snakk med barna i klassen om ulik språk og ulike betydninger av ord.

Når det kommer til religion er det også med på å prege identiteten. Vi kan bli kristne hvis våre foreldre er det, på lik linje som muslimer hører til Islam fordi deres familien hører til der. Dersom foreldrene er aktivt religiøse vil barna mest sannsynlig bli det, men de velger etter hvert om de fortsatt vil ha like sterk oppslutning til sitt trossamfunn som foreldrene. Vi har tendens til å sette muslimer i båser: muslimer er en ensartet gruppe. Men de er like ulike som norsk – kristne og man bør ikke sette mennesker i båser. For innvandrere kan det med politikk være vanskelig; man kan ha flyttet fra et land hvor politikk har betydd krig, og vært vanskelig. Dessuten kan ytterpunkter på kropp og hudfarge være med på å prege identiteten.

Foreldresamarbeid

Hun ga oss informasjon om ulike typer identitet og kulturforskjeller og en ting som jeg mener er veldig viktig: foreldresamarbeid. Dette er kanskje spesielt viktig når foreldrene er innvandrere og vant til en annen skolekultur. Kanskje deres barn aldri har gått på skole. Kanskje de ikke har innsikt i hvordan skolen fungerer. Det er viktig for en lærer å orientere foreldrene med hva som foregår på skolen og dra de inn i miljøet til de andre foreldrene. Kari viste oss et spill som jeg vil bruke som eksempel på hva man kan gjøre for å inkludere foreldrene til en gruppe. ”Samspill” het spillet. Det gikk ut på å bedre samarbeid med foreldrene og inkludere de i undervisning og hverandres barn. Et morsomt spill hvor man i foreldregrupper på fem diskuterer hva f.eks et barn på 11 år skal kunne mestre av gitte forslag. Spernes kunne fortelle at hn har opplevd stor suksess på dette området, og jeg oppfatter dette som en meget god idè.