Den inkluderende skolen. Betyr det av den inkluderende skolen må ha en ekskludering for å kunne være inkluderende?
I dag hadde vi en gjesteforeleser fra PPT kontoret i Fredrikstad som holdt foredrag om den inkluderende skolen med fokus på ADHD og autismeforstyrrelser. Han startet forelesningen med utsagnet over, for å få oss til å tenke på begrepet den inkluderende skolen. Det er ikke alle som har forutsetninger for å kunne lære med samme innlæringshastighet som andre, men skolen er nødt til å være inkluderende. Norsk skole skal være for alle, også barn med ADHD og autismeforstyrrelser. Hvordan gjør vi dette på best mulig måte? Begrepet tilpasset opplæring står sentralt i norsk skole, men hvis skolen var så tilpasset som vi skulle ønske, hadde det virkelig vært nødvendig å kalle noe for tilpasset opplæring?
Når slutter den inkluderende opplæringen, og når begynner spesialpedagogikken? Det er et vanskelig skille, som man er nødt til å kjenne eleven for å kunne angi.
All atferd har en fortelling
Foreleseren, Thomas Jørgensen, sa også at all atferd har en fortelling. Det finnes ikke historieløs atferd. Noen ganger er den veldig tydelig. Som hvis man utbryter at: ”jeg er sulten”. Mens det å legge seg ned å sprelle med armer og bein er ikke så akseptert. Det kan bety at det er så slitsomt inni hodet til vedkommende av alle de mange sanseinntrykk som kommer inn.
Perspesjon
Det å holde tritt med alle påvirkningene våre kan være en utfordring for elever med ADHD og autistiske trekk. Vi har vi noe som holder styr på det: persepsjon. Men den er lavere utviklet hos et barn med denne problematikken og vil trenge ekstra oppfølging. Det å vite hva som er vesentlig på akkurat det tidspunket er vanskelig for en person med ADHD å begripe? Man kan si at det er en koblingsfeil der. Et eksempel er å stå ved et gangoverfelt og det er mange biler. ADHD barnet vil kanskje ikke merke lyset fra bilen, fordi en lyd blokkerte for den andre sansen. Den viktigste jobben til hjernen er å redusere sanseinntrykk, og sitte igjen med nødvendige opplysninger til å gjøre den atferden man har tenkt til å utføre. Man må ha kognitive funksjoner for å forstå ting i livet. Men det er et skille her, som jeg vil understreke: det å forstå f. eks meningen med rødt og grønt lys er ikke vanskelig for et barn med ADHD, men for et barn med autisme er det også feil i den kognitive delen. En med ADHD-problematikk har ikke nødvendigvis lavere intelligens, i motsetning til en autistisk elev.
Hjelp til å samle tankene
Det som er viktig når man har et barn med ADHD i klassen er å hjelpe eleven til å samle tankene sine. Dette kan man gjøre ved en rekke tiltak som å hjelpe eleven til å huske på hvor bøkene er og hvilke lekser som skal gjøres til dagen etter. Man bør redusere og avgrense skole- og hjemmearbeid til det som er det beste for den enkelte elev, og man bør ikke gi langsiktlige oppgaver. Altså bør man tilpasse oppgavene etter det eleven har mulighet til å kunne oppnå. ADHD rammede personer har vansker med å fullføre oppgaver, og det blir spesielt vanskelig hvis personen får en oppgave som strekker seg over lang tid.
Fokusere på det positive
Man bør også som lærer fokusere på det positive eleven gjør. Følelsen av det å mestre er god hos alle mennesker, og vil motivere til akseptabel oppførsel og videre arbeid. Det å skryte av elever som sliter på skolen, vil styrke selvbildet og er en viktig spillbrikke for en lærer med god pedagogikk.
Uro i kroppen
Et barn med ADHD har som oftest masse uro i kroppen og vil ha behov for å bevege på kroppen. Da kan man som lærer inngå en avtale med eleven, at hvis vedkommende føler for å løpe seg en tur er det ingenting i veien for det. Dette kan man ta videre til det steget at man gjør det til en felles aktivitet, og spør de andre barna i klassen om noen vil være med å løpe noen runder rundt skolebygningen.
Kunnskap er viktig
Det er viktig for en lærerstudent å ha kunnskap om disse områdene fordi adferdsvansker vil komme til å dukke opp i senere sammenheng. En lærer med kompetanse på området vil være bedre kvalifisert til å takle og forstå situasjoner som oppstår enn en som ikke har kunnskapen. Thomas Jørgensen nevnte en hel del tiltak man som lærer kan dra nytte av. Jeg vil komme til å se nærmere på å benytte meg av mye av dette i egen praksis og jobbsituasjon senere. F.eks vil jeg tenke på dette med uro i kroppen. Et fantastisk forslag å sende elevene ut for å løpe. Barn med atferdsvansker har ofte vansker med å bli inkludert i det sosiale miljøet i klassen. Dette kommer av at disse barna har mangel på sosial kompetanse, og vil trenge hjelp av læreren til å bedre denne. Eksempelet med å la barnet med atferdsproblemer og de andre som vil er genialt med tanke på inkludering i læringsmiljøet.
