20.02.08: Tilpasset opplæring

 ”Den enkelte elev skal ikke på noe trinn og på noe område bli holdt tilbake i sin utvikling og sin læring, og han skal heller ikke på noe trinn eller på noe område bli stilt ovenfor krav om tempo og innsats som ikke svarer til hans forutsetninger”

Dette er kanskje en av de klareste definisjonene av prinsippet om tilpasset opplæring, og vi finner den i mønsterplanen for grunnskolen fra 1974. Det er en viktig formulering, fordi den forteller både om svake og sterke elever. I mange land, for eksempel USA er det viet mye oppmerksomhet til de sterke elevene og hvilke særlige utfordringer de bør få. Dette er i motsetning til Norge hvor vi har en slags omsorg for de svakeste i samfunnet.

Tilrettelagt opplæring er viktig i skolehverdagen: Det er ikke alle som har alle forutsetninger for å klare det samme, og det er da viktig med å tilpasse undervisningen til den enkelte elev. Tilpasset opplæring er framtidsrettet, og er viktig for den enkeltes behov, og for at eleven skal kunne utvikle seg, og få dekket de behovene som trengs for at eleven skal lære noe.

Den enhetlig skole

TPO handler om å utvikle en skole hvor alle legger til rette for og bidrar til at alle lærer og utvikler sitt potensial gjennom deltakelse i et læringsfellesskap, sies det. I kunnskapsløftet står det under læringsplakaten at den enkelte lærer skal fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter for elevene. Videre står det at skolen og lærerbedriften skal stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet. Alt dette går på tilpasset opplæring, og har blitt stilt i fokus i den nye læringsplanen.

Ulike teoretiske bevis

Grunnen til at mange barn og unge har behov for TPO er fordi alle er forskjellige. Det er det mange teoretiske bevis på, for hvorfor skulle det ha vært så mange ulike, hvis alle mennesker tenker forskjellig? Det finnes flere syn på dette og jeg vil nevne noen, for å tegne et bilde på hvorfor tilrettelagt opplæring er viktig i skolen.

Behavioristisk syn

Det behavioristiske synet er optimistisk: her blir det vektlagt at alle kan lære alt, det er bare innlæringshastigheten som er forskjellig. Som om mennesket er en slags ”black box” som reagerer på ytre stimuli. Ved å bygge opp assosiasjoner bit for bit kan eleven lære hva som helst. Av erfaringer fra praksis vil det å dele elevene i grupper være gunstig for en slik tenkemåte. Dersom elevene ligger på det samme nivået og har de samme forutsetningene for å klare målene vil det være enklere for læreren å undervise i en slik differensiert gruppe. Altså: nivådifferensiering.  

Piaget

 En teori som bringer inn er noe annet perspektiv er Piagets teori. Han har en kognitiv måte å tenke på, ved å ha intellektuelle funksjoner, som læring, hukommelse og tenkning i fokus. Piaget sier at for å kunne ta til seg ny læring, må det oppstå akkomodasjon. Det vil si at en får tilført ny kunnskap som man blir nysgjerrig på og likevektsprinsippet sier at det må oppstå en ubalanse i elevens hode for at akkomodasjonsprosessens skal finne sted. Ny læring som kan oppfattes av gammel kunnskap vil ikke føre til ny læring. Det vi kan si er at det er nødt til å være litt vanskelig.

Vygotsky

Hvis vi går videre å ser på Vygotskys teori, så er det den som kanskje fokuserer tydeligst på utfordringer for eleven. Det viktige: at undervisningen skjer innenfor den proksimale, altså den nærmeste, utviklingssonen. Alle barn har en viss utviklingssone for læring, men man vil ikke lære noe om man ikke har noe å strekke seg etter. Sett et barn i kontakt med en voksen, som har større fagkunnskap og eleven vil kunne strekke seg etter dette nivået. I en slik tenkning er det ikke lenger så dumt med tavleundervisning. Læreren har mer kunnskaper enn elevene, og dermed bør jo elevene også få utbytte av en slik undervisningsform.

Mange årsaker til at barn og unge er forskjellige

 Det er mange årsaker til at barn og unge er forskjellige: ulikt oppvekstmiljø, kulturelle forhold, og i det hele tatt ulike måter å kommunisere med omgivelsene på. Et vesentlig spørsmål blir ikke å forklare de forskjellene, men på hvilke måter kan elever være forskjellige på? En grunn til at vi lærer i ulikt tempo og ferdighetsgrad er fordi alle mennesker har ulik læringsstil. En læringsstil er et begrep som karakteriserer en ”egenskap” ved individet. Altså at vedkommende har visse preferanser, forutsetninger, når det gjelder måten å lære på. Det er et personlighetstrekk ved mennesket.

VAKT

Stikkordet for læringsstiler er: VAKT. Den forkortelsen kan deles opp i fire deler. Visuell læringsstil er for de som tar til seg mest kunnskap når de f.eks ser film, følger med på an PowerPoint osv. Auditive elever er de elevene som liker best å lytte, og får med seg best læringstoff på den måten. Kinestetisk læringsstil er for de menneskene som gjør som John Dewey mener er best, nemlig ”learing by doing”. De elevene som sitter å trommer med blyanten eller fikler med viskelæret er ofte taktile, og lærer best ved å plukke på ting mens de lytter.

Det er viktig å vite at læringsteorier sier noe om hvordan alle mennesker lærer, mens læringsstiler sier at hvert individ har sin måte.

Tre kriterier for tilpasset opplæring

Man kan si at det finnes tre kriterier for at det kan kalles tilpasset opplæring. Det første kriteriet er at alle lærer gjennom læringsaktivitetene som læreren tilrettelegger. De skal være lagt til rette på den måten at elevene kan føle mestringsfølelse uansett ferdighet. Det andre kriteriet er at elevene utvikler forståelse for at læring er viktig for å mestre framtidige livssituasjoner. Det er viktig å kunne holde følge med de andre elevene i klassen for å kunne fungere i samspill med de i fritimene, og for å kunne forstå at læring er viktig både senere i livet og for det sosiale som skjer akkurat nå. Det tredje kriteriet er at mangfoldet i skolens fellesskap fungerer som en ressurs som bidrar til læring for alle.

Håndtering av begrepet tilpasset opplæring

Noe jeg syns er interessant med tilpasset opplæring er måten de ulike skolene håndterer dette begrepet. Jeg har sett flere skoler med meget ulike undervisningsmetoder, uten å tilsynelatende se hva som fungerer best i praksis. En skole jeg har sett er Verket skole i Moss, som har kommet ganske langt med utviklingen av tilrettelagt opplæring. Selve skolebygningen er delt opp nokså spesielt med åpne løsninger og åpne klasserom. Dessuten hadde elevene en slags kartleggingsprøve i starten av året som skulle hjelpe elevene til å nivåinndele de. De er inndelt i alle fag, og etter en undersøkelse vi utførte viste det seg at de fleste elevene var fornøyde med en slik undervisningsmetode. De får den hjelpen de trenger, i tillegg til at læreren får mer tid til å rette fokuset på det som skal gjøres, istedenfor å hjelpe de svakeste elevene som ikke forstår. Da blir undervisningen på en måte rettet mot elevenes kompetanse og ferdigheter på et håndterlig nivå. Dette kan gjøres i forbindelse med behavioristisk tenkning; at alle kan lære alt, det er bare ulik innlæringshastighet. Siden de svake elevene antagelig vil ha lengre tid for å tillære seg ny kunnskap kan det være svært gunstig å dele alle elevene opp i grupper slik at de får arbeidet i sitt tempo. Det har vært spennende å se denne skolen sett opp mot Vigernes skole I Lillestrøm, som jeg har jobbet på, som har en litt mindre moderne undervisningsstruktur og skolebygg. Her har de en ordinær skolehverdag, uten oppdeling av klasser etter nivå. Dette synes å fungere likså greit som den litt mer ekstreme tilpassede opplæringen som finnes på Verket skole.

Læring er tilegnelse av kunnskaper, ferdigheter og holdninger og forståelse av når og hvordan disse skal brukes, slik at individet oppnår sosial aksept og tilhørighet og er i stand til å bidra positivt i sosiale sammenhenger. Og for at alle individer skal kunne mestre disse tilegnelsene og ha forståelsen av dem, er det behov for tilpasset opplæring.

 

 

13.02.08: Mobbing

Her kommer mitt ref om mobbing

I dag har vi hatt en gjesteforeleser ved navn Terje Forsberg som fortalte oss sin historie om mobbing gjennom hele oppveksten. Han reiser landet rundt, i tillegg til besøk i Sverige, og forteller om hans grusomme oppvekst som mest sannsynlig har vært medskyldig til sterk mobbing. Hans forelesning var gripende, sterk og ærlig. Og han ba om at vi skulle se etter barn som ikke hadde det så greit. Han snakket om vold i hjemmet og generelt elendige oppvekstvilkår. Han snakket om lærere som ikke hadde brydd seg, og som var mer opptatt av å gi ulike problemelever diagnoser som ADHD framfor å gripe inn i situasjonen. Han selv ble diagnostisert som evneveik og ble fortalt at han aldri kunne lære seg bokstaver eller tall noen gang. I en alder av tjue lærte han språket å kjenne gjennom bibelen, og ble religiøs. Terje har i voksen alder skrevet en bok om hans vonde barndom og traumatiske skolegang og har solgt 13.000 eksemplarer. Ved å komme til Remmen ville han nok gi oss et bilde av elever som ikke har det så bra, slik at vi som framtidens lærere kan gripe inn før situasjon blir forverret. Han skriver i boken sin: ”Gi aldri opp et eneste barn”. De er aldri for sent å bli et lykkelig barn, og det er det som er overskriften på boken hans. Terje snakket om kjennetegn vi som lærere kan se etter hos barn. Ekstrem forandring i klær og væremåte kan være tegn på problemer av annet slag, enten i hjem eller skolesammenheng.

Hans Petter førte emnet videre og fortalte om ting fra omfanger av mobbing i Norge til hvorfor man mobber. Vi diskuterte mye emner innenfor temaet mobbing i forelesningssalen, bl.a. lærere som mobber elever og kjønnsforskjeller. Er det ulik mobbing fra jente til gutt? Er det ulike tegn å se etter? Dette er et emne som vekket min interesse og fikk meg til å se tilbake på min egen skolegang. Grunnet min unge alder kan jeg fortsatt sterkt huske mobbesituasjoner som var rundt om i mitt miljø. Selv har jeg aldri blitt mobbet, men det har vært synlig for meg hva mobbeofrene har måtte gjennomgå. Det har vært ulik type mobbing fra jente til gutt, og jeg er interessert i å finne ut om dette fortsatt gjelder. Mediene har kommentert i det siste har jenter gått fra å være baksnakkende og ikke-inkluderende til å ty til mer fysisk vold enn de har gjort før. 

Noe jeg syntes var spesielt interessant var holdningene Terje hadde til norsk skolevesen. Man kan ta seg selv i å tenke; er det virkelig så ille? Overdriver han ikke litt? Men Terje har selv vært delaktig i det svekkede systemet, og fortalte oss i detalj hvordan han som offer har opplevd å ikke bli støttet av noen hold.